EU-valganalyse: Blir bondeopprørerne hørt?

(Foto: Teemu Mäntynen, Creative Commons, navngivelse–del på samme vilkår)

Vi kan like eller mislike det. Lovgivning og rettsavgjørelser i EU har mye å si for det norske skogbruket, både for utformingen av norsk skogpolitikk og for de internasjonale markedene for tømmer og industriprodukter.

Norge Skogeierforbund spiller en viktig rolle når norsk skogpolitikk skal anpasses EU. Skogeierforbundet er også medlem av CEPF, som taler det europeiske familieskogbrukets sak i Brussel.

Konfliktnivået rundt EUs klima- og miljøpolitikk har økt. Mange europeiske bønder har demonstrert mot strengere utslippskrav og høyere klimaavgifter. I februar vedtok Europaparlamentet likevel en naturrestaureringslov, som også omhandler jord og skog.

Nordiske naboer sitter nær makten

Flertallet av de svenske og finske europaparlamentarikerne ønsker å holde EU lengst mulig unna skogforvaltningen.

I den perioden som har gått, har svenskene og finnene bidratt til at EUs klimapolitikk for skog- og arealbrukssektoren, LULUCF, passer bedre med den nordiske skogmodellen.

Europaparlamentarikerne finner gjerne sammen med noenlunde likesinnede fra andre land. De tre største gruppene er de konservative, sosialdemokratene og de liberale, som også omfatter de EU-positive senterpartiene i Sverige og Finland.

Disse tre gruppene, fremfor noen de liberale, er alle pådrivere for et mer omfattende og tettere EU-samarbeid. De tre har som regel latt synet på EU-integrasjonen overstyre andre hensyn. Følgelig har politikken i  Europaparlamentet også blitt avideologisert.

Etter dette valget hører 13 av 21 parlamentarikere fra Sverige til én av disse tre gruppene. Det gjør også 9 av 15 fra Danmark, 9 av 15 fra Finland og 6 av 7 fra Estland.

Grønne tapte valget, men kan kåre vinneren

De største tapene ved dette valget led de grønne og de liberale partiene. Det er særlig resultatet i Frankrike, der Emmanuel Macron indirekte led nederlag for Marine Le Pen, som gjør den liberale gruppen i Europaparlamentet mindre i kommende periode.

I Norden ble det først og fremst en jubelkveld for SVs søsterpartier. Det var nok til dels på bekostning av de grønne partiene. Men de venstresosialistiske partiene er faktisk lengre unna å kunne omsette stemmene til makt.

Europakommisjonen er en slags regjering, og Europaparlamentet velger kommisjonens president. Resten av kommissærene utnevnes av de enkelte medlemslandene.

Den sittende kommisjonspresidenten, den tyske kristendemokraten Ursula von der Leyen, kan fortsette, om hun, i tillegg til den konservative gruppen, får støtte av sosialdemokratene og de liberale.

Hvis Leyen må strekke ut en hånd til enda en gruppe, så har sosialdemokratene og de liberale allerede satt foten ned for gruppene lengre til høyre. Da vil den grønne gruppen være mest nærliggende å samarbeide med.

Kan Europaparlamentet gå mot høyre?

Det er teoretisk mulig, men i praksis vanskelig for den konservative gruppen å søke stabile flertall til høyre for seg. Det som i mediespråket ofte forenkles til «ytre høyre» og «høyrepopulister», er svært så ulikeartede partier.

Det kan være at utfordrerne til høyre minsker den konservative gruppens appetitt på fordyrende reguleringer. De har også sammenfallende interesser i migrasjonspolitikken.

Fratelli d’Italia, partiet til Italias statsminister Giorgia Meloni, vil kunne få mye å si i den nasjonalkonservative, antiputinistiske og EU-forbeholdne leiren. I den konservative gruppen vil det nok være stemning for å samarbeide med dem.

Uklare lover skal også håndheves

Det er allerede en tendens i EU til at lovforslag skrives med så runde formuleringer at brede flertall kan slutte opp om dem. Når lovene skal følges, blir det opp til EU-domstolene å avgjøre hva lovgiverne egentlig har ment.

Dersom de som oppfatter seg som de moderate og ansvarlige i Europaparlamentet også må ha med de grønne, må vi forvente at lovforslagene blir mer pregløse og åpne for tolkning.