Kjempefunn av sjelden sopp: – Sier noe om presisjonen i MiS-metodikken
Aldri før har noen registrert så mye av den sjeldne soppen på ett sted her til lands. Norges største kjente forekomst av marsipanstorpigg ligger midt i en skogteig som Allskog skjermet for hogst for mange år siden.
Del lenke til denne siden– Marsipanstorpigg har fått det navnet fordi den lukter som lukket valnøtt, forteller Harald Kristian Johnsen, som er skogbruksplanlegger i Allskog og soppsakkyndig på både jobb og fritid.
– Det er trygt å spise marsipanstorpigg, men den smaker helt forferdelig. Det tidligere navnet på denne soppen var gallestorpigg, legger Johnsen til og ler.
Norsk rødliste regner marsipanstorpigg som en sårbar art. Soppen er sjelden overalt i Norge. Den trives best i gammel, kalkrik barskog.
I 2009 skulle skogeierne i Trondheim kommune få nye skogbruksplaner med MiS-registreringer. Den gangen var det ingen marsipanstorpigg å se. At soppen kan vokse i stort antall her i 2024, er likevel ingen tilfeldighet.
Leter etter «husene»
Skogbruksplanlegging og miljøregistrering i skog (MiS) gjennomføres samtidig.
Allskogs skogbruksplanleggerne bruker flyfoto, lasermålinger og andre tilgjengelige miljødata for å peke ut områder som bør befares for å vurderes nærmere.
Enkelt forklart går MiS-metodikken ut på å finne livsmiljøer – steder der sjeldne og truede arter vanligvis trives. Med MiS-metodikken er det «husene» vi ser etter. Hvorvidt artene er «hjemme» under befaringen, er mindre viktig.
MiS-registratorene teller kjennetegn på livsmiljøer og markerer nøkkelbiotoper, eller MiS-figurer, på kartet. De skal skjermes for skogsdrift.
Midt inne i nøkkelbiotopen
Det var et slikt livsmiljø som Rune Moen fra Allskog fant under MiS-registreringen for godt og vel 15 år siden. Moen arbeider fortsatt i Allskog og smiler når han hører om soppfunnet.
– Det var nok en del gamle trær, rundt 150 år gamle, som gjorde at vi bestemte oss for å gå akkurat der, sier Moen.
8,5 dekar ble markert i kartet som en nøkkelbiotop og har siden fått stå i fred. Det har vært skogsdrift andre steder på eiendommen.
Nylig var soppsakkyndig Ingunn Moslet og Terje Bjerkan ute og fant hele 60 hatter, eller fruktlegemer, av marsipanstorpigg. Funnet ligger midt inne i nøkkelbiotopen som Allskog registrerte, men den visste de ikke noe om på forhånd.
De fant også svartsonekjuke i den samme nøkkelbiotopen. Den er oppført på Norsk rødliste som en nært truet art.
– Denne nøkkelbiotopen er det litt størrelse på, men den er ikke så stor at du vil finne noe uansett, bare du leter. Det sier noe om presisjonen i MiS-metodikken at vi finner to sjeldne eller truede sopper der. Vi begynner etter hvert å ha en del slike eksempler, sier Harald Kristian Johnsen, skogbruksplanlegger i Allskog.
